Starten....

Det aller første grunnlaget er nok historier fra folk som ferdes i fjellet, om steder, spesielle steiner, utsikt, fremkommelighet… den ”husker du…” replikken. Jeg ville også se, lukte, føle, høre og ikke minst oppleve naturen, fjellene. Jeg var i dårlig form, det gjorde vondt bare å være til, bare å gå korte biter. I 2004 gikk jeg på en smell, på mange måter, men den førte meg til sykkelen – og starten på livet! Jeg syklet hver dag, og formen ble sakte men sikkert bedre, og smertene fjernet seg sakte men sikkert. Skoleåret 2004/05 ble spesielt, jeg følte jeg begynte på livet i en ny ende, ny motivasjon kom. Jeg kjente at jeg kan hvis jeg vil. Formen ble stadig bedre særlig etter at jeg ble vegetarianer, smertene ble omtrent helt borte. Jeg følte meg fri.

Tilbake i norge fikk jeg mange skjeve kommentarer på å være vegetarianer, en fra bygda er bare ikke det. Her lever folk på elg, og hva gården har å gi. Ved en par anledninger har jeg vært uheldig å fått det i meg uansett, noe gikk bra, andre ting gikk absolutt ikke bra. Jeg kom frem til at svin var rota til alt vondt i kroppen min og siden har livet vært godt!

I 2006 syntes pappa jeg var i såpass god form at jeg fikk bli med på fjelltur – en skikkelig lang fjelltur, i særlig etterlengtet terreng! Fra Gressåmoen til Gerkrie Jaevrie! Og jeg fikk se min største drøm etter hvert som jeg kom høyere i terrenget, Lurusneisa, staselig stige opp av horisonten. Fjellet jeg aldri trodde jeg skulle få se. Da visste jeg, at det meste er mulig bare jeg aldri gir opp.

karakteristiske Lurusneisa i det fjerne.... bilde fra 2006

En herlig gutt jeg traff samme år, som skulle bli min livsledsager, og heldigvis også en som fikk meg til fjells oftere. Vi har hatt mange flotte turer sammen, dagturer, hytteturer, telttur, hytte-til-hytte tur, jaktturer, fisketurer. Alle flotte turer en kan tenke seg i skog og fjell! Og flere planlegger vi. Fjellet er stedet der vi begge finner roen, finner oss selv, og hverandre. Det er den beste måten å ”connecte” på i et forhold. Vi ser hverandres beste og verste sider. Håpet, gleden, tankene, praten, å se naturen fra sin beste og verste side, det å være sliten, gnagsår og noen ganger bli skikkelig sur og lei. Disse turene vi har hatt sammen var siste lille dråpen til at det ble naturen, fjellet og Blåfjella – Skjækerfjella som ble mitt fokus i masteroppgaven. For naturen her er fantastisk, og den bør oppleves av flere. Og jeg håper at min tilnærming til stedet her kan bidra til at folk ser fjellet og naturen med nye øyne, det estetiske blikket!